Diwali

Diwali er en lysfest (Hinduismen) til ære for gudinnen Lakshmi. Hus og hjem gjøres rent og man pynter med lys før gudinnen kommer å velsigner hjem. Dette bringer lykke i året som kommer. Diwali er hinduistisk jul. Alle internatene ble pyntet med lys og dekorasjoner, og studentene tok på seg sarier og kurtaer. Kvelden besto av pudsja (lovprising av gudinnen), en bedre middag og befaring av de ulike internatene. I år gikk internat B av med seieren i dekorasjonskonkurransen (Internat B er et gutteinternat, men rykte sier de leide inn profesjonell hjelp). Mange flotte dekorasjoner og dette var kvelden for å smile på campus :-)

Årets vinner, Internat B

Internasjonal dag

Hei igjen alle sammen! Kjetil kaller fra sydlige trakter :-)

Lørdag 30 oktober var internasjonal dag på skolen. Vi hadde fått ansvaret for å stelle i stand et dagsopplegg hvor vi skulle vise våre hjemland for skolens studenter og ansatte. Tema var "a taste of Europe". Dagen var fylt med stands, mat og underholdning. Den norske delegasjonen (Nora og undertegnede) forberedte norsk fiskesuppe (og norsk "fiske" vegetarsuppe siden en stor minoritet ikke spiser fisk). Andre retter på menyen var italiensk pasta, fransk salat og tiramisu. Nå tenker du kanskje du: "hvordan kan Kjetil lage fiskesuppe for 500 mennesker?" Jo, det skal jeg si deg. Jeg lagde ikke suppa.... :-) dagen før lærte vi vekk fremgangsmåten til skolekokkene og smakebiter av "forsøkssuppa" ble gitt til en utvalgt gruppe (nemlig studentrådet på skolen)

Mange som viste interesse for Norge

Pasta var svært populært

Senere på kvelden hadde vi underholdning i det store auditoriet. Italiernene stilte opp med quiz, noen av jentene sammenlignet indisk og europeisk kultur, mens undertegnde var konferansier og danser. Ja, du hørte rett. Jeg danset :-) Indisk punjab og bollywood iført en mundo (manneskjørt) og kurta. Stemningen var elektrisk da vi danset (jeg, Eva og Muriel) og det er ikke så rart siden indere elsker dans og musikk. Og da mener jeg elsker med stor E.

Fort Cochin

24-26 oktober tok jeg og to andre turen til Cochin, en havneby sør for Kozhikode. 3 dager med avslapping og god mat. Turen gikk nærmere bestemt ut til Fort Cochin, som er liten "landsby" på en halvøy. Her ble Vasco da Gama gravlagt før hans legeme ble sendt til Europa eller noe sånt. Stedet bærer preg av ulike kulturinnslag i arkitektur, som portugisisk, nederlandsk, kinesiske og britisk. Alle land som har okkupert eller styrt over Cochin (og Fort Cochin). Cochin er også en stor havneby hvor mange kulturer blandes sammen. Her finner man gamle kirker fra 1500-tallet, synagoge og et eget jødisk kvarter. Dette var faktisk mitt første besøk i India til et skikkelig turist sted (dvs turister er overrepresentert på restauranter og i gataene)

 Bilde til venstre: Bilfergja til Fort Cochin - ser ikke helt trygt ut. Til høyre: Et kinesisk fiskenett- en vanlig fiskemetode. En nett senkes ned i vannet av en kran, fisken søker til mat i nettet og nettet løftes opp igjen.

Jeg vil trekke frem tre hendelser fra denne turen. Da vi entret en av kirkene fikk vi oppleve et indisk katolsk bryllup. Brylluper er en stor greie i India og vanligvis er bruden kledd opp i en "sari" (kjole) med hode pynt. Men i dette bryllupet var bruden kledd i hvitt, mens resten av kvinnene brukte sarier. I tillegg var det fem prester som utførte vielsen, mens det ble spilt salmer og lovsang på malayalam (språket i Kerala). Bilder under.

Den andre som skjedde var Eva og Muriel sin deltakelse i en filminnspilling. Det er veldig populært å ha europeere med som statister i filmer, så Muriel og Eva stilte gledelig opp til å drikke kokosmelk og smile på kamera. Det viste seg at skuespillerne som deltok i denne filmen er superstjerner i den Malayalamske filmindustrien. Så hvis noen der hjemme ser mye filmer fra Sør-India, så kan dere se etter to europeiske jenter som smiler fornøyd på kamera. (filmen kommer i januar/februar)

Den siste kvelden i Fort cochin tilbrakte vi på Cherai Beach. En vakker strand og jeg bygde den hittil ukjente Fort Cochin (det finnes faktisk ikke noe fort i Cochin selv om stedet heter Fort Cochin). Solnedgangen må være den raskeste jeg noen gang har sett (husker å ha sett). Alt var over på 15 minutter, men den brennerøde sola var uansett et vakkert skue.

"Fort Cochin" av Kjetil